Kongebloggen

Kongebloggen

Om Kongebloggen.

Denne bloggen handler om miljøet, menneskene og historien rundt Nøsteboden i Bergen. Hvor langt tilbake i historien vi tilslutt kommer vet vi ikke. I første omgang vil vi konsentrere oss om hva som skjer i Nøstegaten 39 - 41 - 43 - 45 og 45b som er Norges eldste sammenhengende husrekke. Men den handler også om Nøstetorget 8 som er endel av Helt Konge prosjektet på Nøstet. Det vil også dukke opp historier og relatert stoff fra omkringliggende områder.

En fisker og hans blekkhus.

KongeriketPosted by Dag-Geir 30 Sep, 2010 17:49

Nå kan en si hva en vil om ting som dukker opp igjen som har vært skjult i en mannsalder. Ting som svært få av dagens Bergensere har sett, når en ser bort fra hva en har sett på gamle bilder av vår kjære by. For Bergen by sin historie synes jeg at kanskje ”Ett Guds under” kunne være passende å si i dette tilfelle. Ett under som åpner og levendegjør deler av Bergen sin gamle historie, både bygningsmessig og ikke minst det menneskelige. Det er nesten ikke til å tro at når en fjerner en vegg som en tror har stått der siden tidenes morgen, ja i husets betydning, så dukker husets originale sidevinduer og kledning opp. Vinduer og kledning som eieren en gang lot stå igjen da han skulle oppgradere og fornye sitt hus.

En kan jo godt forstå at eieren under fornyelse prosessen av sitt hus, ikke ville rive den gamle kledningen og dens vinduer, for med det kanskje å spare noen kroner. Uten at han den gang, eller kanskje overhode noen gang for den saks skyld, visste at akkurat med denne nøysomheten skapte han ”Ett Guds under” for etterslekten av Bergenser. For med den beslutningen bevarte han det meste av det originale i husets front fasade i andre etasje, i motsetning til fasaden i første etasje som er en sagablott for lenge siden. En første etasje som opprinnelig innholdt en leilighet, men som senere ble omgjort til matvarebutikk under det en gang så velkjente navnet ”Favør”, før den ente som Moské for våre nye landsmenn. Eierens nøysomhet gjorde at selv ikke Bergen sitt berømte regnvær kunne utsette den allerede slitte fasaden og vinduene i andre etasje, for enda mer slitasje.

For Bergensere som kjemper for å få bevare og fortelle, eller vise til, ja også fysisk, Bergen sin gamle historie, kan denne avdekking bare gå under overnevnte utsagn, når en ser hva som dukker frem fra fortiden. Der Trappen Motiveringsenter sine gutter og jenter forsiktig løsner det ytre laget, under kyndig veileding av arbeidsansvarlig for Trappen Motiveringsenter, Kenneth Andersen. Det er ikke noe skjult viten at disse guttene og jentene, som via tiltaket til Trappen Motiveringsenter øver seg opp for å komme tilbake til arbeidsliver, etter store prøvelser og forsakelser med nåtidens store problem, rus! En organisasjon som blir ledet av en av Bergens kanskje mest kjente fotograf Tor Blaha. Det er også sikkert at flere disse guttene og jentene lærer seg samtidig opp i forståelsen for Bergen sine gamle bygninger, og menneskene som levde i dem, selv om de ikke selv skulle være Bergenser.

I dag kan alle Bergensere eller besøkende av vår by se denne gamle fasaden med dens sidevinduer på huset i Nøstegaten 43. Der også den gamle mannen en gang sto å så over på de andre husene som lå på andre siden av Nøstegaten, som den gang bare var fire meter bred. En mann som hadde prøvet det meste av livets harde skole, ja med samme smerte som dem som i dag har avdekket hans vindu. Fortsatt står den gamle mannens blekkhus i vindusposten på hans fire kvadratmeter soverom, etter at han hadde skrevet sitt navn og sitt virke, Knut Geelmuyden fisker med sirlig skrift, men med en skjelvende hånd. For å oppfylle kravet den 1.februar i 1801 da hele landet skulle inn i manntallet og for første gang med navn. En mann som opprinnelig kom fra Kristiansund, og som dette året skulle fylle 70 år. En mann som hadde en smertens livshistorie som fortjener å bli fortalt, og det skal vi gjøre, ja det er sikkert.

Med bakgrunn i alt det gode arbeid som gjøres der nede på Nøstet med Norges eldste sammenhengende fredete husrekke, har en vanskelig for å forstå hvorfor kommunen, som selv har gravet vekk fundamentet for brannmuren til et av disse husene, ikke vil rette opp igjen skaden som er gjort. Selv om kommunen allerede før sommerferien gjorde avtale med Byantikvaren om hvordan skaden skulle rettes opp, noe de etter sigende skulle gjøre omgående. Snart vil, tror jeg, om ikke denne brannmuren rettes opp, deler av muren rase ut i veibanen. Hvilken skade den kan gjør på dem som akkurat da kjører forbi, eller som står stille og venter på rødt lys, ja si det! Etter min mening er denne forbikjøring eller stans det nærmeste en kommer til å spille såkalt ”Russisk rulett” Jeg liker ikke ”Russisk rulett” gjør du?

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

Avkledningen er igang, det lille vinduet til venstre er rommet til Knut Geelmuyden.


Fill in only if you are not real





The following XHTML tags are allowed: <b>, <br/>, <em>, <i>, <strong>, <u>. CSS styles and Javascript are not permitted.